30. okt (BOB) SK "Annerledes enn verden"

Salmer

Inngangssalme: Var Gud ei med oss denne tid (DELK 423)

Etter gloria:

Jeg er liten men jeg vil (DELK 779)

Før preken: Hvem kan rense meg fra synd (SFH 097)

Offer/før nattverd: Det er makt i de foldede hender (DELK 537)

Under nattverdsutdelingen:

I lay my sins on Jesus (LSB 606 - Nordby melodi)

Create in me a clean heart (SFH 014)

Om hjertet er fylt av den saligeste ro (SFH 166)

O Bli hos meg (DELK 705)

Slutningssalme: Vår Gud han er så fast ei borg (DELK 457)

Inngangsord

Guds fred.

Vel møtt til Gudstjeneste til dere som er samlet her i kirken, og til dere som er med på streaming.

Ekstra velkommen til deg som er ny her i dag. Jeg håper du tives her i gudstjenesten, og blir tatt godt i mot. Et lite ord om nattverden: Før du går til nattverd hos oss, ber vi om at du tar en liten prat med prest. Har du ikke rukket det ennå ber jeg om at du venter denne gang. Du derimot gjerne komme frem med hendene i kryss slik, så ber vi en bønn for deg i stedet.

I dag er det bots og bededag, en dag som vi nå feirer en gang i året. Det er vanlig at vi bruker denne dagen til å sette ekstra fokus på omvendelsen. Vi spør oss: Hvordan står det til i mitt Gudsforhold? Er jeg på den rette vei? Har jeg synder jeg må ta oppgjør med, som jeg må bekjenne? Er jeg fortsatt i troen? Og vi stiller disse spørsmålene sammen, og med Bibelen i hånd.

Dette betyr to endringer på den vanlige gudstjensten. Først blir syndsbekjennelsen erstattet av offentlig skriftemål, og for det andre synger vi litaniet som kirkebønn, dvs. under forbønnsdelen. Dere ser også at dette er markert ved at vi bruker fiolett som liturgisk farge i dag.

Det er derfor lurt å ha liturgihefte ved hånden. Hvis du ikke fikk et hefte ved inngangen, så er det helt greit å reise seg og hente et. Men vent et lite øyeblikk, til vi har fått bedt vår inngangsbønn sammen.

Før vi gjør det, så vil jeg også nevne at jeg har Gunstein med meg i dag. Han er student i vår presteutdanning, og skal lede deler av liturgien i dag.

Skriftetale

Vi skal høre denne teksten igjen i tekstlesningen, men jeg skal lese nå den første leseteksten som er satt opp for denne Bots- og bededagen. Teksten kommer fra siste avsnitt i 2. Korinterbrev. Paulus skriver til en menighet som han har vært i ganske hard konflikt med, men som ser ut å ha roet seg litt. I slutten av 2. Korinterbrev nevner han at han snart skal komme på besøk, og forbereder menigheten på at det vil bli behov for fortsatt selvransakelse og oppgjør med synden. Det er på denne bakgrunnen at han skriver:

2 Corinthians 13:5–8 NB 88/07

5 Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.6 Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven.7 Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt - ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven.8 For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.

Så langt 2. Korinterbrev.

Ransak deg selv om du er i troen! Det er kravet som skriften stiller til deg. Men hvordan gjør du det? Hvordan kan du vite om du virkelig tror? La oss dele det opp i noen litt enklere spørsmål.

For det første: Tror du at du er en synder, og i så fall hvorfor?

Jo, du har hørt Guds bud. Du vet hva Gud krever av deg: At du elsker ham mer enn noe annet — mer enn alt annet — og at du elsker din neste som deg selv. Ikke at du elsker Gud litt, men mer enn alt annet. Ikke at du elsker din neste litt, men som deg selv. Han har til og gitt deg de ti bud, slik at det skal være lettere for deg å skjønne hva det vil si å elske: Hvordan du da vil oppføre deg! Da vil du ikke ha andre guder enn ham. Da vil du ikke misbruke hans navn, fordi hans navn er åpenbart for deg for å frelse deg. Da vil du holde hviledagen hellig, og ikke gå glipp av en mulighet til å høre Guds ord. Da vil du ære din far og din mor. Da vil du verne og støtte om livet. Da vil du ikke drive hor, ikke engang la tanken vandre dit, men leve rent og hellig. Da vil du tale sant, og bruke ordene dine til å bygge opp din neste. For hvis ikke, da er det fordi du mangler kjærlighet — og du mangler kjærlighet fordi du er en synder, og står uten Guds ære. Det er hardt å si det, men det er det Bibelen lærer oss.

Tenk tilbake til de siste dagene. Hva har du dårlig samvittighet over. Eller kanskje: Hva har du ikke dårlig samvittighet over, men vet at du burde hatt det? Da vet du om noe du bør bekjenne for Gud.

For det andre: Hvilket håp har du da?

Jo, dette er ditt håp: Det er Jesus Kristus som led på korset for din synd — Som gav sitt liv, sin kropp og sitt blod, for deg, og som full soning for din synd. Dette er allerede gjort, en gang for alle! Han er allerede død! Og han er allerede forbi døden! Din synd er sonet!

Det er dette det vil si å være i troen: For det første at du vet at du er en synder: Ikke bare at du gjør synd ibland, men at du er en synder. For det andre at du vet Jesus Kristus har gjort opp for deg og sonet din synd.

Når du er i ham, er det ingen fordømmelse for deg. Det du har i vente er legemets oppstandelse, salighet og evig liv. Så la oss nå sammen reise oss eller knele, sammen bekjenne våre synder og så ta imot tilsagnet om syndenes forlatelse.

Syndsbekjennelse (s.27)

P: La oss bekjenne våre synder for Gud og be!

Forspill fra orgel

P: Vær meg nådig, Gud, | i din trofasthet, M: slett ut mine overtredelser i din store barm- | hjertighet.

P: Gjør meg ren og | fri for skyld, M: og rens meg | for min synd!

P: For mine overtredelser | kjenner jeg, M: min synd står alltid | fo- r meg.

P: Mot deg alene | har jeg syndet, M: det som er ondt i dine øyne, | har jeg gjort.

P: Så får du rett | når du taler, M: og står der ren når du | feller dom.

P: Ja, jeg kom til verden | me- d skyld, M: med synd ble jeg til i | mo- rs liv.

P: Se, du vil ha sannhet i menneskets | in- dre, M: så lær meg visdom i | hjertets dyp.

P: Rens meg fra synd med isop, | va- sk meg, M: så jeg blir hvitere | e- nn snø.

P: La meg oppleve | fryd og glede, M: la de lemmer du knuste, få | ju- ble!

P: Skjul ditt åsyn for | mine synder, M: og utslett | all min skyld! (Sal 51,3-11)

P: I stillhet vil vi nå bekjenne for Gud det hver og en av oss har på hjertet.

Etter en kort bønnestillhet ber prest og menighet sammen denne bønnen:

A: Kjære Herre Gud. Jeg har mange ganger krenket deg med tanker, ord og gjerninger og er uten unnskyldning. Men jeg tror på din enbårne Sønn, Jesus Kristus som har lidt døden for å frelse meg, og jeg ber deg for hans skyld: Tilgi, ja, tilgi meg alle mine synder. Gi meg din Hellige Ånd, så jeg tror ordet om at mine synder er tilgitt, vender meg bort fra synden og lar din hellige og gode vilje råde i mitt liv. Herre, se i nåde til meg. Amen.

P: La oss høre hva den oppstandne Herre sier til sine disipler: Ta imot Den Hellige Ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt. (Joh 20:22-23)

Absolusjon

P: Kom da fram til Herrens alter, og ta imot tilsagnet om Guds tilgivelse for alle dine synder. Menigheten går fram og stiller seg opp som ved nattverd. Til hvert knefall/ring av de skriftende sier presten:

P: Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling og deretter til hver enkelt: P: tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Etter siste knefall/ring sier presten: P: Må han som begynte en god gjerning i dere, fullføre den inntil Jesu Kristi dag. (1 Joh 1:8; Php 1:6)

Fred være med dere.

Tekstlesning

Dette evige Guds ord står skrevet i/hos

Micah 7:18–19 NB 88/07

18 Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet.19 Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.

Videre står det skrevet i

2 Corinthians 13:5–8 NB 88/07

5 Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.6 Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven.7 Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt - ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven.8 For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.

Slik lyder Herrens ord.

M: Takk og lov, du har det evige livets ord! Hvem andre skulle vi gå til?

Salme før preken

Evangelietekst

P: Dette hellige evangelium står skrevet i

Luke 15:11–32 NB 88/07

11 Og han sa: En mann hadde to sønner.12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem.13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.14 Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød.15 Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.16 Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult.18 Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.19 Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.20 Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen.21 Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.22 Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene.23 Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.25 Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være.27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake.28 Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham.29 Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine.30 Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham!31 Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!32 Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.

P: Hellige Gud, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet.

Innledning

Var det virkelig så galt det som den yngre sønnen gjorde? Jo, det er jo åpenbart noe ekkelt ved måten den unge mannen krever forskudd på arven. Men er det ikke mange som har slike ordninger også i dag? Og så dro han ut på reise. Er det ikke det mange ungdommer drømmer om i dag? Å få reise litt rundt i verden, bli kjent med andre kulturer og tradisjoner, utvide horisonten, og “leva livet.” Er det ikke helt normalt at en ung mann med litt penger i lommeboken ønsker å feste litt og ha det gøy? Og om storebror har rett, og han har brukt penger på å kjøpe seg sex, er det noe galt med det da?

Var det egentlig så galt, det som denne unge mannen gjorde? Var det ikke egentlig, rett og slett en nødvendig milepel i hans utvikling som person?

Før vi ser nærmere på det, la oss be sammen.

Bønn

La oss be: Barmhjertige Gud, himmelske Far, du som tilgir synd, og miskunner deg over alle som kaller på deg av et angerfullt hjerte, vi ber deg, kjære Far: Forlat oss alle våre overtredelser for Jesu Kristi skyld, og gi oss din nåde, så vi avstår fra all urettferdighet og vender om til deg av hele vårt hjerte. Gi at vi ved din Sønn må finnes rettskafne i tro og lydighet, og ved din Ånd bærer omvendelsens rette frukt, ved din elskede Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

I 

Så, det er jo nettopp det, da.

Mye av det den unge mannen har drevet med, blir for det meste ikke sett på som noe galt. Mye vil faktisk oppleves som ganske normalt. Det kunne vært utgangspunktet til en morsom film. Kan du se det for deg? Hva om vi prøver å spekulere litt: Hvordan kunne en komedie, basert på denne lignelsen, sett ut?

Første akt: Åpning og problemstilling

Vi møter historiens hovedperson: En ung mann som ikke helt klarer å bli voksen. Han tar ikke ansvar for noen ting og gjør ikke noe for å hjelpe til hjemme. Han sover langt ut på dag, og på kveldene er han ute med vennene sine, råner, driver dank og havner regelmessig i trøbbel. Under alt dette skimter vi en skjult, kanskje undertrykt lengsel: Han er ikke fornøyd med det han har. Han har lyst på noe mer, noe han kan finne et annet sted. Så han bestemmer seg for å reise bort. Og han gjør noe dristig: Han ber Far om å få sin del av arven — selv om han ikke er odelsgutt. Like fullt deler Faren opp sin eiendom, selger den ene delen og gir fortjenesten til denne unge sønnen. Med en fet bankkonto er alle veier nå åpne og den unge mannen pakker bilen og gir seg ut på en episk reise.

Andre akt: Heltens reise

På denne reisen får den unge mannen se eventyrlige plasser som han før bare hadde drømt om. Han møter mange spennende, kanskje til og med eksentriske mennesker, og sammen med dem opplever han nye og dypt inspirerende ting. Han har det gøy. Han opplever ny kjærlighet. Han spiser god mat. Han fester og er glad. Samtidig vokser det inne i ham en tomhetsfølelse. Det var spennende i begynnelsen, men hans innerste lengsler blir likevel ikke oppfylt. Meningen forsvinner ut av det hele, men han fortsetter likevel. Helt til den dagen han får for å ta ut penger fra banken, og oppdager til sin overraskelse at kontoen er tom. Nå er det slutt på moroa. De eventyrlige plassene er utenfor rekkevidde. De spennende menneskene går videre til andre ting. Den gode maten og de flotte festene har han ikke lenger råd til. I et siste desperate forsøk selger han bilen sin, og bruker så opp de pengene også. Nå står han helt på bar bakke, og havner på gata. I sin nød bestemmer han seg for reise tilbake hjem.

Tredje og siste akt: Hjemkomsten

Det er ikke bare bare å komme tilbake til sitt gamle hjem etter alt han har gjort. Han kan ikke ha for store forventninger, men hvis han klarer å koke ihop en knall unnskyldning, kanskje han kan i det minste få jobb som en tjener. Så det er selvfølgelig med en viss optimisme at vi bevitner hjemreisen. Til slutt er han i sine gamle trakter, og går av toget i bygdas sentrum. Derifra går han mot familiens gard. Men før han rekker frem til garden, ser han Far komme springende mot seg, og det blir et følelsesladd oppgjør.

Storebror trenger litt mere tid, og filmen gir rom til å spekulere videre i hvordan det vil gå til slutt. Kanskje det til og med kan bli en oppfølger.

En karakterutvikling

I begynnelsen av historien var den unge mannen ustyrlig og vrang, men først og fremst umoden. Han klarte ikke å se alt det gode han var blitt gitt: Et hjem. Et sted som var hans. En trygg plass, som var full av kjærlighet. Han hadde familien sin, og ikke minst en tålmodig far som elsket ham betingelsesløst. Og kanskje det var nettopp derfor Faren tillot ham å dra ut på denne reisen.

For gjennom sine reiser fikk han oppeleve at verdens nytelser ikke kunne oppfylle hans dypeste lengsler. Tvert imot, de endte opp med å gjøre det motsatte. De tømte de ham fullstendig, og etterlot ham alene og forlatt i et fremmed land, uten noe å berge seg med.

Derfor var det en mer erfaren og visere ung mann som returnerte hjem til sin fars hus. Han hadde ikke lenger noen illusjoner om seg selv. Han var ikke lenger stolt og selvgod, men stolte på sin fars godhet og nåde. I hvert fall for det meste. Han hadde fortsatt et stykke å gå på modningens vei — men han var kommet milevis fra utgangspunktet.

II

Så: Noen punkt å tenke på

Det går altså an å sette historien opp slik at reisen til denne unge mannen var helt nødvendig for at han skulle se sitt liv i et større perspektiv. At han skulle nå bunnen, for derfra å kunne innse alt det gode han hadde hatt i utgangspunktet. Og kanskje var det blitt slik. Den gode faren lot ham faktisk få lov, sannsynligvis ganske bevssit på at han ville sløse bort hele arven, og så havne på bunnen.

Men det var ikke uten risiko. Det var på ingen måter gitt at ville vende tilbake. Han kunne ha blitt lurt i en felle allerede første dagen, kanskje til og med mistet livet. Eller kanskje, når han han var på sitt mørkeste, kunne han ha fattet en annen beslutning enn han gjorde. Han kunne for eksempel blitt enda mer forherdet, og lagt hele skylden på faren. Hvorfor lot han alt dette skje? Hvor var hans godhet nå?

Ja, faren lot ham få lov, men det betyr ikke at en unge mannen handlet rett. Måten hans å kreve arven var synd mot det fjerde bud: Du skal ære din far og din mor!

I sitt utsvevende liv kan vi bare gjette oss til hva han kan ha funnet på. Dersom storebror hadde rett, syndet han mot det sjette bud: Du skal ikke drive hor. Du skl ikke bryte ekteskapet. Vi kan regne med at han syndet mot Skriftens gjentatte advarsler mot fyll, som f.eks. Eph 5:18 “Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden”. Mest av alt var hans tillit feilplassert. Han syndet mot det første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Han ville at verdens gleder skulle gi ham det han trengte, og oppfylle hans innerste behov. Disse tingene var blitt hans gud.

Og da ville det vært fint om vi kunne holdt frem storebror som det gode eksempelet. Men så enkelt er det dessverre ikke. For selv om storebror, som trass alt var odelsgutt, ble hos sin far på garden. Selv om han ikke hadde begått lillebrorens synder, så var ikke alt dermed i orden. For han bar tydelig nag mot sin lillebror. Han misunnet ham til og med. Og ikke bare det, men i slutten hav lignelsen får vi se at han også bærer nag til sin far.

At storebror ble hjemme på garden betydde derfor ikke at han dermed ikke hadde behov for sin fars godhet og barmhjertighet. Tvert imot! Uten at han skjønte det selv, ble han på garden, for han også, og i like stor grad som sin bror, trengte sins fars godhet.

III: Avslutning

Kanskje du la merke til det, men min “filmatiserte” utgave av Jesu lignelse gjorde en grov feil allerede i første setning. Jeg sa: “Vi møter historiens hovedperson: En ung mann som ikke helt klarer å bli voksen.”

Men den unge mannen er ikke hovedpersonen i lignelsen. Den handler ikke først og fremst om ham. Heller ikke er storebror hovedpersonen. Det er den gode faren, som viser slik barmhjertighet mot sine to sønner.

Vår Gud er ikke en slik god far. Han er Den gode Far, med stor F. Enten vi er som den bortkomne sønn, som kommer tilbake til Far etter et utsvevende liv, eller som den eldre broren som aldri forlot hjemmet, så er han vår gode Far. Det er ham vi bør se til, det er ham vi bør be til og ham vi bør stole på for alle gode ting vi trenger.

Eller kanskje du er som en av disse unge mennene, før hele reisen begynte. Det er mye som lokker ved en slik reise, og de som har returnert — for det var slett ikke alle — de er blitt visere av den. Vil også du forlate din himmelske Far så vil han gi deg lov å dra, selv om han vet at pengene vil ta slutt, og du vil lide nød. Og før du innser det, kan det bli for sent.

La det ikke skje. Det finnes det ikke noe der ute som er bedre for deg enn det du har hos din himmelske Far. For han er den gode Far, som har alle ting i sin hånd. Som vet hva som er det beste for deg. Det finnes ingen som elsker deg slik som han.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Litaniet

Side 27 i heftene.

Kunngjøringer

Tusen takk til alle som har gitt en gave til kirkens arbeid, og er med og bærer menigheten økonomisk. Og jeg tenkte jeg kunne minne om at vi har noe som kalles fast givertjeneste. Har du ikke fast givertjeneste, men ønsker å ha det, så er det altså enkelt å bli med. Her er noen tips for å gjøre det enklere.

For det første kan du sende e-post til [e-mail], og da vil du få de opplysninger du trenger

Du kan gå inn på messiaskirken.no og trykke på “Givertjeneste” øverst på siden.

Du kan gå inn på lkn.no og velge givertjeneste i menyen der. Der finnes det for øvrig også en lenke til “Min side” som du kan logge inn på med mobilnummer eller e-post. Da vil du få oversikt over dine avtaler og andre gaver du har gitt elektronisk, og den informasjon vi evt. rapporterer inn til skattemyndighetene som da kommer til fratrekk. Der har du også muligheten til å endre beløp.

Be også for våre misjonsprosjekt. I Israel støtter vi en luthersk menighet og deres pastor Slava. På Island har vi en gruppe som møtes i Reykjavik. Forrige søndag var vi 12 stykk samlet i Friðrikskapella, og feiret gudstjeneste sammen.

På kalenderen

Vi har gudstjenster i Messiaskirken kl 11, som også streames på YouTube. Du kan som regel logge på fra ca 10:45.

Torsdag 17. november er det kirketorsdag

Torsdag 1. desember er det sangkveld. Vi begynner med grøt og pepperkaker og gløgg, og så synger vi juletiden inn.

Kirkekaffe på Zoom.

Vel hjem og god uke videre.